Relatert forskning

Her kan du få mer informasjon om forskning og utvikling som er gjort rundt selvkjørende buss.

Smartfeeder: Hvordan kan smarte tilbringertjenester styrke kollektivtilbudet

Forskningsprosjektet SmartFeeder har fulgt innføringen og den første utprøvingen av selvkjørende minibusser i Norge. Hensikten har vært å se hvordan automatiserte busser kan bidra til å styrke kollektivtilbudet på sikt.

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med følgende parter:

  • Jernbanedirektoratet (prosjekteier)
  • Statens ITS Norway
  • Forus Mobility og Acando/CGI
  • Forus Mobility
  • Applied Autonomy

Prosjektet er delfinansiert av Norges forskningsråd.

I tillegg har prosjektet inngått samarbeid med de fem første pilotene med selvkjørende minibuss på offentlig vei i Norge:

  • Forus (Kolumbus)
  • Fornebu (Obos)
  • Gjøvik (Gjøvik kommune)
  • Kongsberg (Brakar og Kongsberg kommune) og
  • Oslo (Ruter)

Brakar-prosjektet på Kongsberg er omtalt slik i rapporten:

«Kongsbergpiloten er blant de mest avanserte selvkjøringspilotene på verdensbasis, med kjøring i et komplekst trafikkbilde under norske vinterforhold».

«Kongsberpiloten er den første selvkjøringspiloten med vinterkjøring i Norge».

Se hele Sintef-rapporten.

Autobus: samhandling mellom selvkjørende busser og trafikanter

Formålet med prosjektet «Autobus» var å studere hvordan vanlige trafikanter og passasjerer reagerer på selvkjørende busser i trafikken og hvordan samhandlingen vil foregå.

I prosjektet ble disse tre testområdene undersøkt i 2019 - 2020:

  • Forus
  • Kongsberg
  • Oslo-området

Prosjektet gjennomførtes som et samarbeid mellom norske interessenter, bussoperatører, industripartnere og nasjonale og internasjonale forskningspartnere.

Konklusjoner fra prosjektet (presentert i avslutningsseminaret):

  • People are positive, and the AV shuttles are perceived as safe – but slow, and not always reliable.
  • The AV shuttles are not as defensive / careful as expected.
  • The AV shuttles are not bullied by other roa dusers, but overtakings create obstructions, abrupt stops and risky situations.
  • Obstructions by other roa dusers are not increasing, but cyclists in Oslo say they have become more assertive towards the AV shuttle over time.
  • Public transport agencies and companies are scaling up autounoumous public transport with more «normal» driving behaviour and MaaS ambitions.

Les mer om prosjektet og se avslutningsseminaret her 

TrustMe: Sikkerhetsbevis for selvkjørende busser

TrustMe er et pågående forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet. Målet med prosjektet er å utvikle et såkalt sikkerhetsbevis for selvkjørende busser. Et sikkerhetsbevis er en strukturert samling av informasjon og bevis som til sammen sannsynliggjør at et komplekst og sikkerhetskritisk system, som en selvkjørende buss er, er trygg.

Kjernen i prosjektet er å se på hva som skal til for å skape tillitt til selvkjørende, kollektive løsninger. Dette gjelder først og fremst publikums tillitt - vil folk benytte seg av selvkjørende løsninger? I dette arbeidet utvikles det et «trust case», som blir et verktøy for å vurdere hvordan man oppnår tillitt. For å avdekke dette må det gjennomføres undersøkelser av publikums opplevelser, og dette vil TrustMe prosjektet gjøre i samarbeid med Brakar.

TrustMe prosjektet vil bruke erfaringene som gjøres av Brakarprosjektene i Kongsberg og Drammen pilotene videre inn i forskningen og utviklingen av selvkjørende kollektivtransport.  Dette er med på å styrke Norges ledende posisjon innen selvkjørende løsninger. Sintef er ansvarlig prosjektleder for TrustMe og Vy er prosjekteier. Øvrige prosjektmedlemmer er Applied Autonomy, Statens Vegvesen, NTNU, USN, Tryg forsikring og ITS Norge.

University of Oslo: Trust in Automated Public Transport

The main goal of the present study was to explore possible factors contributing to trust/distrust in automated vehicles by conducting a focus group with passengers that had taken the automated shuttle bus in Drammen. The focus group generated several interesting results that could be used as a stepping stone for future research on the topic. Despite the small number of participants in the study and the fact that there could be bias in our results because of selection issues, what we found conformed to the literature to a great extent. The older participants displayed a higher level of trust in automated vehicles generally than the younger ones. Trust seemed to increase with use and anthropomorphic features of the vehicle seemed to contribute to an increase of trust.

See the whole report here.