Kollektivbransjen forventer langvarig nedgang og inntektsbortfall som følge av korona


Kollektivbransjen forventer langvarig nedgang og inntektsbortfall som følge av korona

Koronautbruddet har ført til varige atferdsendringer, både når det gjelder bruk av hjemmekontor, preferanser for å unngå trengsel og reisemåte viser en analyse gjennomført av Urbanet Analyse på oppdrag fra kollektivselskapene Agder Kollektivtrafikk (AKT), Brakar, Kolumbus og Skyss/Kringom. Atferdsendringen fører til en langsiktig og varig nedgang i reiser med kollektivtransport, som igjen direkte påvirker kollektivselskapenes inntekter.

Respondentene i Buskerudbyen ligger over snittet i undersøkelsen på flere spørsmål. Det er flere som vil redusere reiseomfanget i forbindelse med skole og arbeid, de er mer bekymret for smittespredning. Buskerudbyen hadde også den høyeste faktiske nedgangen i kollektivreiser, med atten prosent. Buskerudbyen hadde den største andelen som jobbet på hjemmekontor før koronautbruddet, men har også den høyeste økningen, fra åtte til sytten prosent.

Markedsundersøkelsen viser en nedgang i reiser på 17 prosent
I forbindelse med prosjektet er det gjennomført en markedsundersøkelse i byområdene Nord-Jæren, Bergensregionen, Kristiansandsregionen og Buskerudbyen[1].

Samlet reduksjon i kollektivreiser etter koronautbruddet sammenlignet med før – fordelt på ulike reisehensikter. Resultater fra markedsundersøkelsen.. Kilde: Urbanet Analyse

Resultater fra undersøkelsen viser at 22 prosent av de spurte i de fire områdene oppgir at de vil reise mindre med kollektivtransport på arbeids- og skolereiser, mens nivået er noe lavere på fritidsreiser og handlereiser (henholdsvis 14 og 10 prosent). Målt i antall reiser finner vi en langsiktig reduksjon i kollektivreiser på 17 prosent i snitt for de fire byområdene. Det er spesielt arbeids- og skolereiser som bidrar til reduksjonen; denne typen reiser står for 67 prosent av nedgangen i kollektivreiser. Buskerudbyen er det området der reduksjonen i arbeids- og skolereiser har vært størst.

De viktigste årsakene til redusert reiseaktivitet er en økning i generell smittefrykt og at reisen gjennomføres med et annet transportmiddel. For arbeids- og skolereisene er også økt bruk av hjemmekontor en viktig forklaringsfaktor. Også når det gjelder generell smittefrykt er innbyggerne i Buskerudbyen mer bekymret enn de er i de andre byområdene. Dette kan muligens forklares med nærhet til Oslo og områder med høy smittespredning.

Årsaker til reduksjon i reiseaktivitet på arbeids- og skolereiser. Resultater fra markedsundersøkelsen.

En tredjedel av de yrkesaktive vil benytte seg av hjemmekontor oftere enn før
Andelen arbeidsdager med hjemmekontor øker fra 7 prosent før koronautbruddet til omtrent 14 prosent etter koronapandemien. En dobling av andel arbeidsdager med hjemmekontor får en direkte effekt på antall gjennomførte arbeidsreiser. I Buskerudbyen svarte innbyggerne at de vil benytte hjemmekontor 17% av tiden etter korona, noe som er høyere enn snittet.

33 prosent av de yrkesaktive oppgir at de på lang sikt vil bruke hjemmekontor i større grad enn før koronautbruddet. Vi ser en stor overgang fra andelen som hadde hjemmekontor «sjeldnere enn én gang per mnd.» til «én gang i uken eller mer».

Svarene fra undersøkelsen tyder på at økningen i bruk av hjemmekontor i liten grad avhenger av valg av reisemåte.  Dette betyr at det ikke bare er økt smittefrykt om bord på kollektive transportmidler som gjør at noen vil bruke hjemmekontor mer enn før. Økt bruk av hjemmekontor kan i større grad forklares av positive erfaring med å arbeide hjemme under koronautbruddet. Flertallet trekker frem følgende fordeler med hjemmekontor:

  • Enklere å kombinere med logistikken hjemme.
  • Effektivt å slippe å bruke tid transport.
  • Enklere å konsentrere seg på hjemmekontor.

Andel dager med hjemmekontor før og etter korona. Resultater fra markedsundersøkelsen. Kilde: Urbanet Analyse

Motstanden mot trengsel øker med 34 prosent
En annen hovedårsak til redusert reiseaktivitet er en økning i generell smittefrykt – selv på lang sikt når koronaviruset ikke lenger er en trussel. Økningen i smittefrykt er nært knyttet til å unngå trengsel på reiser med kollektivtransport.  Undersøkelsen viser at andelen som er opptatt av å unngå trengsel på kollektivtransport mer enn dobler seg etter koronautbruddet – fra 20 prosent til 44 prosent. Motstanden mot trengsel øker med 34 prosent i snitt for de fire byområdene. Dette kan tolkes som økt reisetidsbelastning, noe som reduserer kollektivtransportens konkurransekraft og gir en overføring av reiser til alternative transportmidler.

Det er spesielt den delen av reduksjon i reiser som overføres til bil som er problematisk, siden den både påvirker inntektsgrunnlaget og miljøpolitiske mål om reduksjon i biltrafikk.

Oversikt over i hvilken grad kollektivtrafikantene er opptatt av å unngå trengsel på kollektivtransport – før, under og etter korona. Kilde: Urbanet Analyse

Les hele rapporten fra Urbanet Analyse

Publisert: torsdag 27. august 2020